Hudlidelser

Utvalgte hudlidelser hos hest

Huden er som kjent kroppens største organ, og de viktigste oppgavene for huden er å beskytte hesten mot miljø, vind og vær. I tillegg har den en viktig funksjon i å regulere kroppstemperatur (svette), sensorisk input (føle), pigmentering og huden/pelsen er en god indikator på hestens generelle helsestatus.

De vanligste symptomene på en hudsykdom er:

  • Kløe (pruritus)
  • Hårtap (alopeci)
  • Klumper/nydannelser/svulster i huden (nodulære lesjoner)
  • Flassing/skorpedannelser
  • Fuktige eller væskende sår
  • Pigmentforandringer

Mange hudlidelser hos hest er helt ufarlige, mange av de er rent kosmetiske, andre bør bli undersøkt av veterinær. Alle hester med kløe eller flassende/skorpedannelser bør undersøkes for parasitter. Mange hudlidelser er symptomer på et underliggende problem som nedsatt immunforsvar, dårlig ernæring, alder eller andre årsaker.

Ved undersøkelse av hudlidelser er anamnese (historie) viktig, bla ønsker veterinæren å vite om hestens fôring, evt fôrendringer, reise, nye hester på stallen, miljøskifte, tidligere behandlinger, medisiner osv.

Utvalgte hudlidelser hos hest

Våteksem (Dermatofilose):

Våteksem er egentlig en bakteriell hudinfeksjon forårsaket av bakterien Dermatophilus congolensis. Fuktighet over lengre tid er en av hovedgrunnene, da bakterien formerer seg raskt i fuktig miljø. Hesten får små nupper i huden som utvikler seg til skorper, pelsen står gjerne litt opp og er matt. Vanligste område er på ryggen, skuldre og kryss hvor pelsen har vært fuktig over lengre tid, men kan også sees nedover bena eller i ansiktet og rundt ørene. Under skorpene kan det være puss og huden kan se rød og irritert ut. Etter en stund vil disse skorpene falle av og etterlate seg bar hud. Utegangshester virker disponert, og hester med tykk vinterpels som holder på fuktigheten.

Hva kan du gjøre selv?
Fjern hesten fra regn og fuktighet og la den tørke opp skikkelig. Vask hesten med klorhexidinsjampo eller klorhexidinløsning 1 mg/ml daglig i minst en uke. Deretter 2-3 ganger i uken til skorpene blir borte. Hvis skorpene er løse er det lurt å plukke de vekk, slik at det kommer luft til, noe som er med på å drepe bakteriene. Ikke fjern skorpene hvis de sitter fast, da dette gjør vondt for hesten. I noen tilfeller kan det være lurt å barbere hesten hvis det er mye pels, eller veldig tykke skorper.
Ta kontakt hvis infeksjonen ikke blir bedre ila en uke til tross for behandling.

"Mugg" og "Rasp" - Dermatitt i distale phalanger

"Mugg" i kodebøyen eller "Rasp" på pipa nedenfor fremkneet/hasen er fellesbetegnelse på hudbetennelse (dermatitt). Det er ofte forårsaket av blandingsinfeksjoner med både bakterier og sopp. Stafylokokker (Staph. Aureus) er ofte involvert. Fotskabb (Chorioptes Bovis) eller midd kan også være en årsak og gi samme symptomer.

Vanlige symptomer på dermatitt i kodebøyen ("mugg")

  • Sprekker i huden
  • Rød og fortykket hud
  • Væskende sår
  • Skorper
  • Hevelser
  • Hesten kan bli halt

Mulige årsaker:

  • Fuktig underlag, gjørmete luftegårder/paddocker
  • Sår pga belegg el.
  • Hvite bein
  • Mye hovskjegg
  • Nedsatt immunforsvar
  • Endokrinologiske sykdommer (hormonelle sykdommer) som f.eks Cushings syndrom

Hva kan du gjøre selv?
Fjern hesten fra gjørmete paddock. Barber det affiserte området. Vask området med klorhexidinsjampo eller klorhexidinløsning 1 mg/ml daglig og tørk godt med rent håndkle. En tykk sårsalve kan benyttes.
Ta kontakt hvis infeksjonen ikke blir bedre ila en uke til tross for behandling.

Eosinofile granulomer

Dette er tydelige, faste knuter/klumper i huden omtrent på størrelse med en 50-øring eller mindre, vanligvis i salleiet, på nakken og resten av ryggen. Flere små knuter kan klynge seg sammen for å danne det som ser ut til å være en større klump. Huden over er normal, uten hårtap, og de inneholder ikke puss. De kan affisere hester i alle aldre, raser eller kjønn. De er vanligvis ikke smertefulle eller kløende med mindre de har blitt irriterte pga friksjon. Over tid kan de mineralisere noe som gjør at de kjennes hardere ut.

Årsaker:
Eosinofile granulomer er forårsaket av nedbrytning av kollagen, proteinet som danner bindevevets struktur, i det midtre laget av huden. Hvorfor dette skjer er ikke helt ut forstått, men det antas å være en overfølsomhetsreaksjon. Allergiske reaksjoner på insektbitt antas å være den vanligste årsaken til disse knutene, men mindre riper eller sår fra barbering av pelsen og andre traumer kan være årsaken i noen tilfeller.

Hva kan du gjøre selv?
Ofte forsvinner granulomene av seg selv ila 4-8 måneder. De er ikke til plage for hesten med mindre de blir såre/irriterte av friksjon fra sal eller utstyr. Man kan forebygge insektbitt med f.eks. fluespray og fluedekken.

Behandling:
Veterinæren kan injisere kortikosteroider i granulomene for å krympe dem. Hvis granulomene fremdeles er til stede etter tre eller flere injeksjoner, som vanligvis gis med to ukers mellomrom, kan man fjerne dem kirurgisk.

Sarkoider

Sarkoider er en vanlig sykdom hos alle typer hester hvor 2-8% av hester blir rammet. Dette  er en form for hudkreft og kan forekomme hvor som helst på huden, men det er noen områder hvor sykdommen er mer vanlig:

  • Hvor huden er tynn og ikke har noe pels
  • Hvor det er mer svette/fuktig
  • Hvor fluene liker seg
  • Hvor hesten har/har hatt et sår.

Noen sarkoider kan forbli stabile i lange perioder, for så å plutselig aktiveres/forstørres uten forvarsel. Skader eller traumer på et sarkoid kan utløse en aktivering av sarkoidet og må unngås. Det er et lite antall sarkoider som forsvinner spontant (spontan oppløsning). Dette er veldig sjelden, men det er beskrevet at det kan skje hos opptil 10%, og spesielt i de skandinaviske landene. Det er beskrevet 6 forskjellige typer: okkult, verrukøs, nodulær, fibroblastisk, malign og mikset. Her kan du lese mer om de forskjellige typene.

Årsaker:
Det antas at det er virus, særlig Bovint papillomavirus som kan være årsaken til sarkoider. Det er også antatt at fluer kan være med på å spre sykdommen fordi sarkoidene utvikler seg og ofte forekommer der fluer biter, og det virker sannsynlig at de er involvert i sykdommens epidemiologi. Fluer liker seg fortrinnsvis på åpne og verrukøse (vorteaktige) sarkoider.

Behandling:
De vanligste behandlingsmåtene er:

  • Kirurgisk fjerning
  • Laserkirurgi
  • Cryoterapi (frysing)
  • Cellegift – injeksjoner eller salve
  • Antivirale salver
  • BCG-injeksjoner
  • (Stråleterapi - må til utlandet)