Indremedisin

De indre virkningene

Indremedisin omfatter sykdommer i de fleste indre organer, for eksempel mage-tarm-systemet, luftveiene, hjertet eller øyne. I noen tilfeller kan mer enn ett system bli berørt på en gang, f.eks. ved endokrine lidelser som PPID/Cushings syndrom eller EMS. Å identifisere det underliggende problemet er ofte en utfordring.

Etter en innledende klinisk undersøkelse er det ofte nødvendig å utføre ytterligere diagnostiske undersøkelser. Dette kan f.eks. være ultralydskanning, endoskopi, gastroskopi eller røntgenbilder eller annen diagnostikk som blodprøver eller biopsier.

Utvalgte indremedisinske lidelser hos hest

Magesår

Magesår har blitt vanlig hos føll og hester, og betegnelsen Equine Gastric Ulcer Syndrome (EGUS) har blitt brukt for å beskrive denne sykdommen på grunn av de mange årsakene til magesår. Forekomsten av EGUS er rapportert å variere fra 25 – 50 % hos føll og fra 60 – 90% hos voksne hester, avhengig av alder og krav til prestasjon.

Anatomi
Hestens magesekk er liten og rommer mellom 8-15 liter. Den har to deler, en glandulær del, der slimhinnen er dekket av kjertler, som utskiller magesyre (saltsyre), pepsin, bikarbonat og slim, og en non-glandulær del uten kjertler (kutan slimhinne). Et skarpt skille mellom de to delene kalles Margo plicatus.

Magesår forekommer i forskjellige deler av magesekken;

  • I kjertelslimhinnen (glandulære delen) som produserer magesyre,
  • I non glandulære slimhinnen (sårbar slimhinne uten kjertler)
  • Pylorus (overgangen til tolvfingertarmen)
  • Kan også forekomme i nedre del spiserøret og i tolvfingertarmen.

Magesår hos føll og hos voksne hester er ofte lokalisert i den kutane slimhinnen (ikke-kjertelholdige slimhinnen) ved siden av margo plicatus. Imidlertid kan føll og voksne hester som ofte har en annen medisinsk lidelse eller som får smertestillende (NSAIDs), ha magesår som ligger i den glandulære delen (kjertelholdige delen) av magen nær pylorus. Føll, og i mindre grad voksne hester, kan ha tolvfingertarmsår, noe som kan føre til magesår og spiserørsår, mest sannsynlig pga forsinket tømming av magesekken.

Hestemagen skiller ut magesyre kontinuerlig i løpet av dagen og natten - til og med uten at hesten har spist. Magesekken bruker ca. 30 minutter på å tømme seg ved inntak av et flytende måltid, mens etter et måltid med grovfôr, bruker magesekken ca. 24 timer på å tømme seg fullstendig.

Årsaker
Magesår skyldes hovedsakelig langvarig eksponering av mageslimhinnen med for mye saltsyre, pepsin og  gallesyrer og for lite beskyttende stoffer som bikarbonat og mucus (slim). Dette fører til en generelt lavere pH i magesyren som gjør at den kan bli etsende. Trening på tom mage kan forverre dette ytterligere ved at magesyren kommer lettere i kontakt med den sårbare non-glandulære delen av magesekken. Dette skjer ved at væskenivået i magesekken stiger og kan skvulpe og sprute opp på den non-glandulære slimhinnen og forårsake magesår. Ved å fôre et lite grovfôrmåltid før trening minimeres denne risikoen.

Magesår er et resultat av flere faktorer som er relatert til endringer vi har gjort ved å domestisere hesten, for eksempel:

  • Få og store måltider ofte på tom mage gir redusert spyttproduksjon
  • Store mengder kraftfôr
  • Høye krav til atletisk prestasjon
  • Stress og langvarig oppstalling.

Studier viser at hester som har kontinuerlig tilgang på høy har høyere pH i magesekken,  sammenlignet med hester som blir fastet. Videre har hester som blir fôret med alfalfa betydelig høyere pH i magesekken, enn hester som kun får vanlig høy. Alfaalfa inneholder mye protein og kalsium som er med på å bufre magesyren i opptil fem timer etter fôring. Dessuten stimulerer inntak av grovfôr til økt produksjon av spytt som inneholder bikarbonat, noe som kan bidra til å bufre magesyren.

Symptomer
Kliniske tegn hos føll inkluderer:

  • intermitterende kolikk (etter diing eller spising)
  • Ligger hyppig eller ruller på ryggen,
  • Avbryter diing pga ubehag
  • Diaré og dårlig matlyst
  • bruxisme (gnisser tenner) og ptyalisme (overflødig spytt). Dette er ofte tegn på at magen ikke klarer å tømmes, for eksempel ved pylorusobstruksjon.

Kliniske tegn hos voksne hester:

  • Dårlig matlyst eller unnlater å spise et måltid
  • Har ubehag etter å ha spist
  • Sløvhet
  • Atferdsendringer
  • Protesterer mot stramming av gjort
  • Nedsatt prestasjon, og/eller motvilje mot trening
  • Vekttap
  • Dårlig, matt pelskvalitet
  • Løs avføring, diare.
  • Ligger mye
  • Lavgradig kolikk, ofte gjentagende.

Diagnose
Diagnosen EGUS stilles på bakgrunn av disse typiske kliniske tegnene og gastroskopi der mageslimhinnen blir direkte visualisert med et kamera.

Se video om EGUS produsert av Boehringer Ingelheim:

Behandling

Medikamentell behandling:

  • Redusere magesyresekresjon vha protonpumpehemmer: Omeprazol (Gastrogard, Equinor).
  • Slimhinnebeskyttelse: Legger seg som et beskyttende lag på slimhinnen som f.eks. sukralfat (Antepsin).
  • Behandling av magesår i den glandulære delen av magesekken: Hemmer syresekresjon og har en viss slimhinnebeskyttende effekt: Misoprostol (Cytotec).

Rutine og fôrendringer:

  • Hyppige måltider, helst mer enn 4 fôringer pr dag.
  • Fri tilgang på grovfôr av god kvalitet. Bruk evt slowfeeder.
  • Gi et lite grovfôr måltid 20-30 min før trening
  • Bruk et kraftfôr med lite stivelse.
  • Legg til Alfalfa/lucerne og olje i dietten.
  • Unngå brå fôrskifter og rutiner
  • Unngå stressende situasjoner, transport, alenetid osv.
  • Unngå bruk av smertestillende (NSAIDs)
  • Vurder tilskudd som f.eks. Ekygard, Improwin eller Equitop Pronutrin som har en viss forskning bak seg.

 

Leversykdom

Leverfunksjon
Leveren er en viktig del av fordøyelsessystemet.

  • Den fungerer som et filter for alt blod som kommer fra mage-tarmkanalen før det returneres til hjertet.
  • Den mottar, lagrer og distribuerer næringsstoffer i hele kroppen.
  • Den kan omdanne medisiner og andre potensielt skadelige stoffer til mindre skadelige stoffer før de blir skilt ut i urinen.
  • Den lagrer energi fra glukose i form av glykogen og andre næringsstoffer som fett, protein og noen vitaminer.
  • Den produserer galle for å fordøye fett, som blir transportert til tynntarmen via gallegangene. Den produserer også stoffer som er essensielle for den normale koagulasjonsprosessen i blodet.

Symptomer på leversykdom
Leveren har en enorm kapasitet til å reparere seg og kompensere, derfor ses ofte ikke kliniske tegn på leversykdom før over 75% av leveren er rammet.

Klassiske tegn på leversykdom hos hester inkluderer:

  • Tap av matlyst / anoreksi
  • Depresjon
  • Vekttap
  • Diaré
  • Feber
  • Ødem (overflødig væskeakkumulering, spesielt under brystet og magen, på bena og undersiden av hodet).
  • Gulsott (gule slimhinner, sett på tannkjøttet og i øynene).
  • Fotosensibilisering (overdreven følsomhet for sollys).
  • I mer alvorlige tilfeller kan hesten få nevrologiske symptomer hvor hesten er ustø, går i sirkler, presser hodet mot veggen, ser tilsynelatende blind ut og kan få kramper.

Diagnose
Leversykdom kan være vanskelig å gjenkjenne i de tidlige stadiene på grunn av de vage og ofte subtile kliniske tegnene. Først når sykdommen utvikler seg, vil det kliniske bildet bli tydeligere. Etter en grundig klinisk undersøkelse vil det neste trinnet være å ta noen blodprøver for å se på nivåer av leverspesifikke enzymer og biokjemiske parametre:

  • Glutamate Dehydrogenase (GLDH)
  • Gamma-Glutamyl Transpeptidase/transferase (GGT)
  • Serum Bile Acids (SBA) (Gallesyrer)

Andre mer uspefikke blodprøvetester er:

  • Bilirubin
  • Albumin
  • Globuliner
  • Ammoniakk
  • BUN
  • Koagulasjonstester
  • Glucose
  • Triglycerider

Videre diagnostikk inkluderer ultralyd av leveren og biopsi av leveren. Jeg henviser til klinikk for å få utført dette.

Noen sykdommer

Hepatitt
Er en betennelse i leveren og kan være forårsakes av f.eks.:

  • inntak av kjemikalier eller plantegiftstoffer
  • infeksjon, enten bakterie eller virus.

Leverceller kan ødelegges av betennelsen og erstattes med arrvev, men på grunn av organets enorme evne til å reparere seg selv, vil de kliniske tegnene først komme når skaden er så utbredt at det ikke lenger er nok sunt vev til å takle skaden.

Hyperlipedemi
Hyperlipedemi er en tilstand som resulterer i en for stor mengde av fett i blodomløpet. Dette sees vanligvis hos fete ponnier eller esler som får en plutselig og dramatisk reduksjon i matinntaket, eller i tilfeller der appetitten er drastisk påvirket, kanskje som et resultat av feber og sykdom. Disse forholdene er livstruende hvis ikke effektiv behandling startes umiddelbart.

Behandling av leversykdom
Hvis årsaken er kjent, må den behandles raskt og effektivt. Dette innebærer ofte antibiotika- eller kortisonbehandling. Injeksjoner og kosttilskudd av vitaminer, spesielt vitamin B1 og E-vitamin og SAMe (S-adenosylmetionin) kan være veldig nyttige inntil leverfunksjonen er tilbake.

Fôrendringer er ofte nødvendig, og et fôringsregime som inneholder mye karbohydrater og er lavt på proteiner og fett er viktig. For eksempel kan dietten inneholde mye grønt gress, kraftfôr rikt på stivelse og betfôr. En bør unngå alfalfa.

Hyppige fôringer er å anbefale. Ofte er den største utfordringen å få hester med leversykdom til å spise nok for å  opprettholde vekten, ettersom appetitten kan bli betydelig påvirket.