Munnhuleundersøkelse

En viktig og forebyggende undersøkelse for hestens helse

Hestenes tenner er såkalte hypsodonte tenner og de har gjennom evolusjonen utviklet seg til å tygge gress og strå. Tennene slites ned med en hastighet på 2 til 3 mm per år og de bryter frem med tilsvarende hastighet. Tennene ferdigdannes når hesten er ung og ligger skjult i kjevebenet, og selve tannen vokser ikke mer, men bryter langsomt frem i munnhulen gjennom hele hestens liv. «Tannroten» blir dermed mindre og mindre med alderen.

Når en hest går på beite og gresser, tygger den i sirkulære bevegelser som gjør at tyggeflaten på de motstående tennene kommer i naturlig kontakt og tennene slites jevnt. Når hesten derimot spiser høy eller kraftfôr, trenger ikke hesten den samme sirkulære tyggebevegelsen for å spise, noe som kan resultere i skarpe emaljekanter/tannspisser.

Tannspisser er skarpe spisser dannet av tannens emalje. De kan bli veldig skarpe og bli flere millimeter lange. Vi finner som oftest tannspisser ut mot kinnet (buccalt) i overkjeven, og inn mot tungen (lingualt) i underkjeven pga hestens tyggebevegelse.

Munnhuleundersøkelse på hest

Mulige symptomer på tannproblem

  • Dropper fôrrester/avlange fôrballer fra munnen
  • Spiser saktere eller slutter å spise
  • Legger hodet på skakke når den spiser
  • Vil plutselig ikke bite over gulerøtter eller epler
  • Sikler, flytter høy rundt i munnen.
  • Vekttap
  • Dårlig lukt fra munnen
  • Problemer med å akseptere bittet eller biter seg fast i bittet
  • Vanskeligere å ri på en hånd, eller volte. Kan bli verre av å stramme neseremmen
  • Tilter hodet eller rister på hodet
  • Hevelse i hodet
  • Tykk og illeluktende neseutflod, ofte fra et nesebor
  • Rødt og irritert tannkjøtt, tilbaketrukket tannkjøtt, hevelser i tannkjøttet.
  • Kolikk
  • Spiserørsforstoppelse

Selv hos hester med moderate til alvorlige skader på tennene og i munnhulen, vil ønsket om å spise opprettholdes, og problemene er kanskje ikke åpenbare uten en fullstendig munnhuleundersøkelse.

Hva er inkludert i en munnhuleundersøkelse?

 

  • Sedasjon (beroligende) og grundig undersøkelse av munnhule og alle tenner med lys, speil, kamera og prober
  • Rasping av alle skarpe tannspisser med elektrisk rasp
  • Fjerning av mindre fokale overvekster (for eksempel små ramper og haker)
  • Fjerning av av fôrinnpakninger (diastemer)
  • Grunnleggende arbeid på fortenner hvis det anses som nødvendig
  • Undersøkelse av tannkjøtt og slimhinne for evt lommedannelser, sår og betennelser osv.

Hvor ofte bør hesten ha munnhuleundersøkelse?

For de fleste hester er en årlig undersøkelse av munnhulen med påfølgende tannrasp tilstrekkelig, men ideelt vil jeg anbefale munnhuleundersøkelse hver 6.-8. måned for å oppdage potensielle problem tidlig, dette gjelder særlig de unge hestene (2-6 år).

Munnhuleundersøkelse på hest