Innvollsorm hos hest

De vanligste innvollsormene hos hest

De store strongylidene/stor blodmark (Strongylus vulgaris): 
Larvevandring i hestens blodkar kan føre til blodpropp og mangel på blodforsyning til tarmen, og symptomer på kolikk. Denne parasitten er mindre utbredt nå enn tidligere pga god effekt ved behandling med parasittmiddelet ivermektin.

De små strongylidene/små blodmark (cyatostominae):
Den mest utbredte innvollsorm hos hest. Resistens mot parasittmidler er utbredt. Larvestadiene tar seg inn i tarmveggen i tykktarmen, der de avhengig av årstid og andre faktorer kan gå i dvale (hypobiose) i tarmveggen. De vanlige parasittmidlene er ikke effektive mot dette hvilestadiet. Store mengder larver som har overvintret i tarmveggen kan komme ut av tarmveggen på samme tid om våren og forårsake stor lekkasje gjennom tarmveggen. Dette vil vise seg som væskeansamling i huden, lavt proteininnhold i blodet, diare (fra mild til kraftig og livstruende), vekttap, kolikk og død.

Spolorm (Parascaris equorum):
Vanlig hos unge hester og føll. Spolormen er lange, tynne og hvite og rundt 40-50 cm lange. Larvestadiene migrerer gjennom en rekke organer, inkludert lever og lunger, og ender opp som voksne i tynntarmen. Kliniske symptomer er ofte vekttap, kolikk og hoste. Kraftige infeksjoner kan i verste fall blokkere tynntarmen og føre til at tarmen sprekker.

Bendelorm (Anoplocephala perfoliata):
Voksne stadier lever i overgangen mellom tynntarm og blindtarm. Kan ofte være årsak til uspesifikk kolikk og invaginasjoner av tarmen (hvor et tarmavsnitt vikler seg inn i et annet og forårsaker nedsatt passasje i tarmen). Man kan ta blodprøver og spyttprøver for å diagnostisere eksponering for bendelorm.

Trådorm/Føllorm (Strongyloides westeri):
Sjelden et klinisk problem, men kan forårsake diare hos unge føll. Føllet smittes fra melka. Kan også bli smittet gjennom penetrasjon av huden.

Hestebrems (Gastrophilus intestinalis):
Hestebremsen legger eggene sine på huden på frembena og bogen til hesten, og inntas ved slikking av huden. Utvikler seg til bremslarver i magesekken, og det ikke er uvanlig å se dem ved gastroskopi. Ufarlige.

Piskeorm (Oxuris equi):
Kan forårsake kløe rundt endetarmen.

Tiltak mot invollsorm

Resistens mot ormekurer er omfattende og økende. Det er derfor viktig med andre tiltak som:

  • God beitehygiene – Det er anbefalt å fjerne møkka fra luftegårdene minst en gang i uka, oftere hos unghester og føll
  • Veksle på beiting med ulike dyreslag som f.eks. ku og sau da de ikke smittes av hesteparasitter. Eventuelt la beitet ligge brakk et år
  • Ta avføringsprøver – identifiserer de hestene som er de største smittebærerne og de kan brukes til å kartlegge smittepresset i en flokk.
  • Ikke gi fôr direkte fra bakken, bruk forhekker og bøtter

Behandling

  • Det er utbredt resistens for Fenbendazol (f.eks. Panacur vet) og pyrantel (f.eks. Nemanel vet) mot små strongylider
  • Det er utbredt resistens for Ivermektiner (f.eks. Ivomec vet) mot spolorm
  • Hester som har gått på permanente beiter (brukt årlig i fem år til hest) har stor mulighet for å være smittet av bendelorm
  • Alle hester bør behandles mot strongylider (blodmark) minst en gang årlig, før beiteslipp.
  • Alltid behandling mot spolorm hvis vi har en mild høst.

Anbefaling for behandling med ormekurer:

Føll opp til 1 års alder
8-10 ukers alderSpolormFenbendazol eller pyrantel
6-8 uker etter beiteslippSmå og store strongylider (blodorm)Ivermektin
16-18 ukers alderSpolorm og små og store strongylider (blodorm)Fenbendazol, pyrantel, evt ivermektin
Ved høst/innsetting
(september-oktober)
Spolorm, små og store strongylider (blodorm), bendelorm.Fenbendazol, ivermektin, pyrantel, prazikvantel
Unghester opp til 4 år
Før beiteslippSpolormFenbendazol, pyrantel
Før beiteslippSmå og store strongylider (blodorm)Ivermektin
Ved høst/innsetting
(september-oktober)
Spolorm, små og store strongylider (blodorm), BendelormFenbendazol, ivermektin, pyrantel, prazikvantel
Voksne hester
Før beiteslippStore og små strongylider (blodorm)Ivermektin
Under beiteperiodeStore og små strongylider (blodorm)Anbefaler avføringsprøve for å kartlegge behov.
Innsetting (september-oktober)Store og små strongylider (blodorm), bendelorm, magebremsIvermektin mot små og store strongyloider, magebrems, prazikvantel mot bendelorm

Fenbendazol - f.eks. Panacur Vet, Ivermektin – f.eks. Eraquell vet, Ivomec vet, Prazikvantel (i kombinasjon med ivermektin) – f.eks. Ivomec Comp vet, Equimax vet, Iverpraz vet, Pyrantel - f.eks. Nematel Vet. 
Kilder: Carl Fredrik Ihler, NMBU, 2017. Ingunn Risnes Hellings, Bjerke dyrehospital, 2017

Vaksinering

LES MER

Blodprøver

LES MER