Vaksinasjon av hest

Stivkrampe (Tetanus)

Stivkrampe er en infeksjon forårsaket av bakterien Clostridium Tetani. Bakterien finnes i jordsmonn, avføring og miljø. Stivkrampe har en inkubasjonsperiode på mellom en og tre uker og er forårsaket av at bakterien kommer inn via dype kutt og eller punkteringssår. Bakterien produserer et giftstoff (tetanustoksin) som påvirker sentralnervesystemet. Hester er veldig følsomme for dette tetanustoksinet.

Symptomer:

  • Stivhet og motvilje mot å bevege seg
  • Muskelkramper
  • Fremfall av tredje øyelokk
  • Unormal blinking med øynene
  • Pusteproblemer pga kramper i pustemuskulaturen

Stivkrampe kan være dødelig. Takket være vaksinasjon er stivkrampe uvanlig, men uvaksinerte hester med f.eks. stikksår, store sår, dype hovbyller osv. er i faresonen.

Forebygging:

  • Grunnimmunisering: 2 vaksiner fra føllet er 4-6 måneder, med 4 ukers mellomrom. Føll av uvaksinerte mødre bør vaksineres når de er 1 - 4 måneder gamle.
  • Revaksinasjon annethvert år.
  • Ved sårskade og mer enn 6 måneder siden siste stivkrampevaksinasjon anbefales en ny dose.

Hesteinfluensa (Equine Influenza Virus, EIV)

Hesteinfluensa er en smittsom virussykdom som er forårsaket av H3N8 orthomyxovirus, equine influenza A type 2 som angriper luftveiene. De fleste utbruddene er forårsaket av en type som heter Florida sub-lineage clades 1 og 2. Viruset spres via aerosoler (dråpesmitte ved hoste). Unge hester i alderen 1-5 år er mest utsatt, samt svekkede individer. Hester som er delvis immune kan bli bærere av viruset og spre sykdommen uten kliniske symptomer. Det er derfor viktig å sikre god immunitet hos hestepopulasjonen via vaksinering. Sykdommen svekker hestens immunforsvar og kan gjøre den utsatt for bakterielle sekundærinfeksjoner.

Typiske symptomer:

  • Høy feber
  • Tørrhoste
  • Blank eller pussaktig neseflod
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Muskelømhet

Inkubasjonsperioden for hesteinfluensa er bare 1–5 dager, og mange hester forblir smittsomme i 3–6 dager etter begynnelsen av kliniske symptomer. Hosten kan vedvare i flere uker. Hesteinfluensa er en C-sykdom som skal rapporteres til Mattilsynet og syke hester skal isoleres.

Forebygging:
Kun friske hester skal vaksineres. Alle vaksinasjonene skal være ført i hestens pass og dokumentert med dato, vaksinenavn og type, veterinærens underskrift og stempel. Her følger de forskjellige organisasjonenes vaksinasjonsbestemmelser.

NRYF:

Nytt vedrørende grunnimmunisering fra 01.01.2020.
Hester som må grunnimmuniseres på nytt etter 01.01.2020 må ha 3 vaksiner, A + B + C etter følgende mønster:

  • Vaksine A
  • Vaksine B mellom 21 - 92 dager senere.
  • Vaksine C innen 7 måneder etter B. Det er ingen nedre grense, men flere vaksineprodusenter anbefaler 5 måneder.
  • Kravet gjelder alle hester som blir grunnvaksinert for første gang etter 01.01.2020, dette gjelder også hester som tidligere har vært fullt ut grunnimmunisert.
  • Deretter årlig revaksi­nering med maksimum 12 måne­ders mellomrom.
  • Hesten kan starte stevner når vaksine A og B er tatt, men siste vaksine må være tatt minst 7 dager før ankomst på stevne/arrangement.
  • NRYF har ikke krav om at siste vaksine er tatt senest 6 måneder og 21 dager før ankomst på stevnet.

FEI

  • Første grunnvaksine dag 0.
  • Andre grunnvaksine tidligst dag 21 og senest dag 92.
  • Første revaksinering innen 7 måneder etter andre grunnvaksine (gjelder ikke hester som har grunnvaksinering fra før 1. januar 2005 og gyldige revaksineringer).
  • Deretter årlig revaksi­nering med maksimum 12 måne­ders mellomrom.
  • Siste vaksine senest 6 måneder +21 dager før ankomst stevnet.
  • Siste vaksine minst 7 dager før ankomst stevnet.

DNT:

  • Fra 1.januar 2018: Grunnimmunisering skal omfatte tre vaksiner (2 boostere) gitt med følgende intervall:
  • Vaksine A
  • Vaksine B - skal gis minimum 21 dager og maksimum 92 dager etter første vaksine.
  • Vaksine C - skal gis minimum 150 dager og maksimum 215 dager etter andre vaksine.
  • Revaksinering - Alle hester må revaksineres minimum hver tolvte måned. Oversittes fristen for revaksinering med mer enn én måned, må hesten vaksineres to ganger med fire til seks ukers mellomrom.
  • Det skal gå minimum 96 t fra siste vaksinasjon til hesten starter løp

Norsk Jockeyklubb:

  • Basisvaksinasjon bestående av to injeksjoner med minimum 21, maksimum 92 dagers intervall.
  • En injeksjon minimum 150, maksimum 215 dager etter basisvaksinasjon
  • Revaksinering hver 12. måned.
  • Det skal gå minimum 96 t fra siste vaksinasjon til hesten starter løp

Norsk hestesenter:

  • Alle hester skal være grunnimmunisert. Med grunnimmunisering menes tre vaksinasjoner (A + B + C) etter følgende intervall:
    Vaksine A- kan gis hesten fra tre måneders alder.
    Vaksine B - minimum 21 dager og maksimalt 92 dager etter vaksine A.
    Vaksine C - minimum 150 dager og maksimalt 215 dager etter vaksine B.
  • Revaksinering 
    Alle hester skal revaksineres minimum hver tolvte måned (365 dager). Oversittes fristen for revaksinering med mer enn én måned (31 dager), skal hesten igjen gis to vaksiner etter intervallene som angitt for vaksine A og B

Avl:

  • Drektige hopper skal gis en boostervaksinasjon i løpet av de siste 4 ukene av drektigheten, før følling, slik at immunitet blir gitt videre til føllet via hoppens råmelk.
  • Føll som er beskyttet via råmelk bør starte grunnvaksinasjon ved 6 måneders alder.
  • Ubeskyttede føll bør få en vaksinasjon ved 1-3 måneders alder, og deretter starte sitt primære forløp som normalt ved 6 måneder.

 

Herpesvirus (Equine Herpes Virus, EHV-1, EHV-4, EHV-2)

Herpesviruset (EHV-1, EHV-2 og EHV-4) forekommer blant hester i hele verden, også i Norge. Sykdommen kan forårsake øvre luftveisinfeksjoner, abort eller nevrologisk sykdom. Over 75% av hester er bærere av viruset. Herpesvirus smitter hovedsakelig gjennom dråpesmitte og ved direkte kontakt, men også indirekte via gjenstander og personer. Ved abort er foster, etterbyrden og fostervesker infisert med virus som kan spres til omgivelsene. Også hester med nevrologisk form av viruset kan være smittsomme. Inkubasjonstiden er 2-10 dager.

Symptomer:

  • Feber
  • Nedsatt appetitt
  • Trøtthet.
  • Rennende nese og sporadisk hoste forekommer, oftest hos unghester.
  • Hevelse (ødemer) i benet er vanlig.
  • I sjeldne tilfeller utvikler sykdommen seg til alvorlig lungebetennelse.
  • Abort – vanligvis i den siste delen av drektigheten

Symptomene kan vare opptil tre uker. Viruset kan også forårsake nevrologisk sykdom hos hest, og dette er den alvorligste formen. Denne opptrer som regel 4 – 8 dager etter en febertopp, men kan også opptre dagen etter og opp til 10 dager etter en infeksjon. Hesten kan ha alt fra milde symptomer til vinglete gange og lammelser særlig i bakparten. Hesten kan og få problemer med å tømme blæren, eller i motsatt fall symptomer på inkontinens. Lammelsene går sjeldent over, og hester som blir liggende må ofte avlives. Herpesvirus er en C-sykdom som skal rapporteres til Mattilsynet og syke hester skal isoleres.

Forebygging:
Det finnes vaksine mot EHV-1 og -4. Det anbefales ikke å vaksinere hvis det er et utbrudd. Vaksinen gir relativt kortvarig og ikke fullstendig beskyttelse mot luftveislidelse og abort, men ikke nevrologisk sykdom. Friske hester kan vaksineres hver 6. måned. Vaksinasjon av drektige hopper for å forebygge abort anbefales med 3 påfølgende vaksiner gitt i 5., 7., og 9. drektighetsmåned.

 

Innvollsorm

LES MER

Blodprøver

LES MER